M...kansk mat

Det var den gangen da tre Mexico-entusiaster skulle ut og spise meksikansk mat. Dessverre var den meksikanske restauranten full og entusiastene hadde ikke bestilt bord. De gikk litt slukøret ut av restauranten og tenkte på hva de nå skulle spise. Da la en av de tre merke til en kjellernedgang like utenfor restauranten som så kontant nettopp hadde avvist dem. Det sto "latino club" og "meksikansk restaurant". Hurra! Et uoppdaget meksikansk smutthull! De gikk ned. Rundt og rundt, nedover og nedover. Det var stille. Ikke en lyd. Ei Dame dukket opp bak en disk. Hun så uforstående på jentene. De spurte litt nølende om det var åpent, og det var det, sa Dama. De fant seg et bord.

Det første som vakte deres mistenksomhet var musikken. Den lød da svært lite mexicansk. Indisk kanskje? Jaja, kanskje er de ikke like gjennomførte som der oppe, slo jentene seg til ro med. Så kom Dama for å gi dem menyene. Hun stanset opp foran bordet og da hun så den ornamenterte lysestaken, sukket hun tungt og høyt. "Jeg må nok skifte telys for dere", sa hun, og kastet et blikk bort på det andre bordet som for å indikere at det hadde vært mye lettere om jentene bare hadde byttet bord i stedet. Men de ble sittende. Og mens Dama gikk sin tunge gang etter lys, begynte de å utforske menyene. De hadde ikke hørt om noe av det som stod der. Hm. Spesiell meksikansk restaurant. Jaja. Dama kom tilbake med telys, og tente det. Så kom hun med vann i ei mugge, og tre glass. Hun spurte: "vil dere at jeg skal skjenke oppi glassene for dere eller...?" "Eh, neida, det går sikkert fint", sa jentene. Samtidig bestilte de stekt paprika med løk og litt forskjellig, som det sto. "Jeg veit ikke helt hva litt forskjellig betyr ennå men," sa Dama advarende idet hun gikk. Spennende. Like etterpå kom hun med en kurv med brød. "Dette er brød." sa hun. "Jaha." sa jentene.

Maten var kjempegod. Jentene fant aldri ut hva "litt forskjellig" var, men godt var det i alle fall. De hadde for lengst gitt opp å finne ut hva slags konsept denne restauranten hadde, nøt maten og så bort fra kontrasten mellom tequilareklamen og den indiske musikken. Etter at de hadde betalt regninga, viste Dama sitt tommeste ansiktsuttrykk og sa "Håper dere har hatt en opplevelse. Hadet." Og der fikk hun sagt det.

Da jentene hadde kommet seg opp til resten av verden igjen og fikk gransket reklameskiltet på nytt, konstaterte de at stedet var en marokkansk restaurant. Jentene kunne med en gang konstatere at de var big fans av marokkansk mat, og ikke minst marokkanernes livlige imøtekommenhet.