Huskelapp

Noen filmer får meg til å ville være noen andre. Noen veldig pene, i et annet land, med mye mer sjarm, vakrere språk og et mye viktigere liv. Jeg tenker at hvis jeg hadde hatt en sånn jobb eller bodd i den byen eller hadde hatt en sånt skjerf, hadde alt vært bra, da hadde jeg vært tilfreds og ikke minst hadde jeg vært veldig pen og kul. Og så, når filmen er ferdig går jeg ut i Trondheims gater for å finne et sånt skjerf som har løsninga på alle problemer og utilfredse følelser og så finner jeg noen andre greier også (kanskje en genser eller et par sokker) som ser ut som de kan gjøre nytten og så kjøper jeg genseren og sokkene og en masse andre saker med de samme jeg er i gang og så blir jeg helt stressa og kvalm inni meg fordi jeg kjøper og kjøper og ikke føler meg noe kulere og på toppen av det hele kjøper jeg en sjokolade, for jeg er jo sulten etter all traskinga og kjøpinga, men også etter hvert så blakk at jeg ikke kan kjøpe meg en ordentlig middag, så i tillegg til å føle meg stressa og kvalm, føler jeg meg nå også feit. Og når jeg tenker meg om er det jo ikke sikkert at å prøve å ligne på Audrey Tautou er løsninga på alt, i alle fall ikke hvis jeg ikke satser høyere enn bare å prøve å ligne på skjerfet hennes og resultatet bare blir stressa, kvalm og feit.

Jeg må prøve å huske dette.