Det skjer med andre, men ikke med meg,

hadde jeg alltid tenkt. Helt til den adventen da alt ble snudd opp ned.

Jeg hadde fire eksamener den førjula, men var likevel ferdig relativt tidlig og så fram til fri og julejobbing på bokhandelen hvor jeg var ekstrahjelp. En dag da jeg satt på biblioteket og leste om generativ syntaks, kom juleturnusen på e-post fra sjefen på bokhandelen. Jeg skulle jobbe masse. -Bra! tenkte jeg. De pengene kommer godt med.
Så så jeg lenger ned på turnusen. 24. 12. Ingrid 9-13. Hva? Blodet stanset i årene mine. Jeg stivnet på stolen min blant lydbøkene på biblioteket og måtte se om igjen. Men jeg hadde ikke lest feil. Jeg var satt opp til å jobbe på julaften.

Det er nå gått et par uker siden jeg mottok turnusen. Jeg har falt til ro med min skjebne nå. Jeg har akseptert at det ikke blir noen Askepott, ingen hyggelig julefrokost med familien, og at alt dette må erstattes av jobb og Reisen til Julestjernen, som jeg ikke er spesielt glad i engang. Det har vært hardt, men det er virkeligheten, og den kan man ikke gjøre noe med.

Jeg brukte å tenke at det aldri ville hende meg. Men jeg tok feil.
Jeg skal Jobbe på Julaften.