Røyk

Jeg har alltid hatt lyst til å begynne å røyke. Det ser så innmari godt ut. Jeg har jo prøvd det og veit at det ikke er godt i det hele tatt, jeg hoster og harker, klassisk første trekk-scene. Dessuten blir jeg vettskremt av tanken på innsiden av lungene, og får et behov for å vaske meg på utsida, for å kompensere for dritten på innsida. Men det ser så innmari godt ut. Akkurat når en røyker suger røyken inn, den tilfredsstillende lyden av gloa som spiser seg lenger inn på pinnen, det knitrer så vakkert. Og den fine røykstrålen de puster ut, rett opp, rett ned, rett fram, i ringer, ingen ser så kloke og tenksomme ut som de som blåser ut sigarettrøyk. Av en eller annen grunn får jeg spesielt lyst på røyk når det er kaldt, helt irrasjonelt, man blir vel ikke varmere av å røyke? Og det er jo bare prakk å måtte ut å stå i kulda for å tilfredsstille behovene sine. Men jeg skulle gjerne ha gjort det. En gang kjøpte jeg meg en røykpakke. Sigaretten passa veldig godt mellom fingrene mine, jeg synes vekta og konsistensen er veldig tilfredsstillende. Jeg tente den etter ei stund. Men det smakte ikke godt. Selv om jeg ikke trakk helt ned. Dessuten er det ingen som ser så lite smarte ut når de blåser ut sigarettrøyk som de som ikke trekker røyken helt ned. Det hele var veldig skuffende. Resten av røykpakken ga jeg bort til en uteligger. Det føltes mye bedre, men det stillet ikke røyksuget. Kanskje det er en slags sein oralfase jeg er inne i? Eller alltid har vært inne i og tilsynelatende aldri kommer ut av.. Er det ikke der man vanligvis er i ett-toårsalderen? Jeg har jo aldri vært utsatt for masse passiv røyking så vidt jeg veit. Ingen i familien min røyker, og mamma røykte ikke da hun var gravid med meg. Hvis hun gjorde det, håper jeg i alle fall hun sier fra, så jeg kan få en forklaring på dette merkelige fenomenet. Jeg har lært meg å drikke kaffe, tenkte det kunne kompensere litt på kulhetsfaktoren. Svart kaffe. Yeah. Men det passer jo bare bedre med en sigarett til kaffen enn en sigarett til teen. Fillern.
Jeg kommer ikke til å begynne å røyke. Men jeg kommer alltid til å ha veldig stor respekt for de som greier å slutte. Jeg kommer i alle fall aldri til å greie å slutte med å ville begynne.

Å ikke være ferdig likevel

Når man ikke er ferdig likevel, og innser at den siste lille muntlig-luringen nærmer seg faretruende fort og man må slutte å late som man har ferie og begynne å lese igjen, da er det også alltid sol. Da er alle andre ferdige med eksamenene og ler høyt utenfor vinduet ditt og spiser softis. Da må man fortrenge alle som griller og kaster frisbee og soler seg og sitte inne og lese og trøkke og spise knekkebrød.
Eller så kan man bare la det være og ta med seg spanjolen sin på munkholmen og grille og tenke at man praktiserer.