En tjeneste i sjangeren sosialt nettverk

Hver dag slår jeg på datamaskina, sjekker mail, logger meg på msn, leser min og andres blogg. Jeg kan ikke ta fatt på det jeg egentlig skulle med dataen før dette er gjort. I dag har jeg, etter å ha blitt "added as a friend" av så mange bekjente, gitt etter og i tillegg fått en egen profil i tjenesten Facebook. En tjeneste i kategorien sosialt nettverk. Og ikke tviler jeg på at jeg kommer til å bruke mange korte timer der.

(Også den britiske prinsen Harry bruker Facebook aktivt - og har blant annet blitt avslørt i å sende seksuelle meldinger til kjæresten Chelsy Davy til offentlig beskuelse.)

Ex-philoppgaven min seiler sin egen sjø. Nettbanken blir stående ubrukt, sola står opp, sola går ned, melka surner, brødet muggner, men jeg sitter der. En kommentar til bildet mitt, blod på tann! Kommentere tilbake, finne på noe nytt, legge ut, følge opp, oppdatere.

Og selvfølgelig ligger telefonen påslått like ved tastaturet. Jeg er så tilgjengelig som jeg kan bli. Med så høy tilgjengelighetsfaktor har jeg selvfølgelig også en skyhøy forventning til meldinger, beskjeder, hendelser, invitasjoner. Oppmerksomhet.

Hvorfor blir jeg aldri tilfedsstilt? Med så mange friends logged on til en hver tid? Så mange meldinger, så seine nattetimer i chattingens tjeneste? Jeg er jo omringet av venner som vil snakke med meg. Hvorfor blir jeg aldri mett?
Jeg ser dem jo ikke! Hei, min friend, hvor er ditt face? Jeg vil snakke med det!

Jeg søkte på "facebook" i engelsk-norsk ordbok. Dette er hva jeg fant:

Finner ikke facebook i ordboka! TriTrans foreslår følgende ord:
face
bankbook
handbook
notebook
passbook
facet
barefoot
cookbook
macaroon
textbook

Jeg støtter meg til ordboka og foreslår face, barefoot, cookbook og textbook. Og jeg sier heller ikke nei til en aldri så liten macaroon.

Men send den bare ikke til meg på noe bilde.